Arbeidet startet som et treårig prosjekt i 2021 der ambisjonsnivået lå på registrering av fôropptak på 1000 kyr hvert år. Vi har nå 14 dyktige melkeprodusenter som bidrar aktivt inn i arbeidet, som i 2024 gikk over fra prosjekt til avlstiltak.
Store kostnader knyttet til fôr
Kostnader knyttet til fôr i melkeproduksjonen utgjør en stor andel av de totale kostnadene på gården. Beregninger viser at om lag 60 prosent av de variable og 50 prosent av de faste kostnadene kan kobles til fôrressurser.
Internasjonalt er denne andelen enda større. Økt fôrutnyttelse på besetningsnivå er derfor svært interessant for melkeprodusenter over hele verden. Gjennom målrettet avl- og seleksjonsarbeid kan Geno bidra til forbedret fôrutnyttelse hos NRF og på denne måten bidra til å redusere bondens kostnader.
Morgendagens avlsmål
Fôreffektivitet er ikke inkludert i dagens avlsmål for NRF, men med tilstrekkelig mengde gode registreringer på fôropptak, er målet å innlemme egenskapen i avlsmålet på sikt.
Disse dataene kan kobles mot øvrig informasjon på individnivå, som direkte eller indirekte har effekt på utnyttelse av fôret og produksjonen.
Ved hjelp av fôrkar som registrerer hvor mye kyrne spiser får vi muligheten til å samle gode data fra enkeltkyr for direkte fôropptak av grovfôr. Foto: Espen Solli.
Stor kompleksitet
Fôreffektivitet er en kompleks egenskap, og det finnes per i dag ingen uniform definisjon. Vi har derfor behov for en mengde data for å kunne vurdere egenskapen på et solid grunnlag.
I Norge er vi i den unike situasjonen hvor over halvparten av all kumelk produseres i fjøs med melkerobot (AMS). Vi har derfor tilgang til mye rådata fra disse, som er nyttig når vi skal beregne fôreffektiviteten til enkeltkyr. Vi ønsker å utnytte data (fenotypeinformasjon) fra melkeroboten og sammenstille informasjon fra denne med fôrdata, samt relevant informasjon fra Kukontrollen.
Genotyping – en styrke i avlsarbeidet
Økt mengde informasjon gjør det mulig å styrke beregningsgrunnlaget, slik at de genetiske beregningene blir sikrere. I dag kartlegger Geno individenes DNA, ved å genotype et stort antall dyr. Denne teknologien reduserer behovet for antall dyr med data (fenotyper). Med genomisk seleksjon kan egenskaper som er kostbare å måle direkte på hele populasjonen, som for eksempel fôreffektivitet, bli mulig å inkludere i avlsmålet. Per i dag har vi om lag 180 000 genotypede hunndyr i NRF-populasjonen.
Samarbeid med dyktige produsenter
For å kunne gjennomføre et slikt arbeid, er vi helt avhengig av et tett og godt samarbeid med enkeltbesetninger der direkte registrering av fôropptak kan foregå. Målet vårt er å kunne registrere data fra ca. 1000 individer per år. Vi har derfor inngått avtaler med 14 større besetninger med melkerobot på Østlandet og i Trøndelag.
Individuelle registreringer
Ved hjelp av en sensor registreres grovfôropptak per melkeku gjennom hele døgnet. Disse målingene skal blant annet sammenstilles med informasjon om melkeproduksjon (melkemengde og innhold i melka), utvikling av individuell vekt gjennom laktasjonen, kuas aktivitet i løpet av dagen, hvor mye kraftfôr hun spiser, kvaliteten på grovfôret og mye annen informasjon om hver enkelt ku. Ved hjelp av komplekse beregningsmodeller kan vi etter hvert si noe om hvor effektiv fôrutnytter hver enkelt ku er.
Denne informasjonen, sammen med en kartlegging av kyrnes genetikk, gir på sikt muligheten til å avle for ei ku som utnytter fôret så effektivt som mulig.
Dataenheten er koblet til to kar. Når ei ku besøker ett av karene, leses det elektroniske øremerket og porten åpner seg. Når kua forlater karet, går porten opp og dataenheten beregner hvor mye kua har spist. Deretter sender den en logg med informasjon til en sentral database. Foto: Espen Solli.
Viktig bidrag til redusert metanutslipp
Geno er også en bidragsyter inn mot landbrukets mål om redusert klimagassutslipp gjennom arbeid med økt fôreffektivitet og redusert metangass fra NRF-populasjonen.
Metangass dannes i fordøyelsessystemet til kua, og er en naturlig del av drøvtyggerfunksjonen. Ei fôreffektiv ku, det vil si at hun utnytter potensialet i grovfôret maksimalt, har også et lavere utslipp av metan per produserte liter melk eller kg kjøtt. På denne måten kan avlsarbeidet på NRF bidra til et redusert klimagassutslipp.
Greenfeed-automater måler metangassutslipp i melkekubesetninger. Foto: Espen Solli.
Måling av utslipp av metangass gjøres i spesielle måleautomater som plasseres i fjøset (Greenfeed). 15 enheter av denne typen måleinstrument har vært i bruk i norske melkekubesetninger siden 2019. Datamaterialet som er samlet inn fra disse besetningene viser at det er en genetisk variasjon for utslipp av metangass hos NRF. Resultatene fra foreløpig forskning tilsier at det er mulig å avle for lavere metangassutslipp hos NRF.
Kombinasjon av fôropptaksregistrering og metangassutslipp
Metanmålerne er nå installert i besetningene som registrerer fôropptak. Registrering av både metanutslipp og fôropptak i så mange kommersielle besetninger og på så mange kyr per år (1000) er unikt i verdenssammenheng, og vi har store forventninger til dette arbeidet. Registreringer under ikke-standardiserte forhold, gir oss et spesielt godt grunnlag for å kunne avle for ei NRF-ku tilpasset norske forhold.
